Hvorfor stemme DLF?

av Vegard Martinsen

På liberaleren.no var det umiddelbart før kommunevalget 2003 en liten diskusjon om hvilket parti liberalister burde stemme på. Noen ble invitert til å skrive om dette, og noen forslo Venstre, noen foreslo Høyre, og noen forslo FrP. Jeg var også inivitert, og jeg anbefalte selsvagt liberalister å stemme på Det Liberale Folkepartiet. Etter hovedinnleggene har det vært en debatt som enkelte vil finne oppklarende

Nedenfor følger et utsnitt av Jan Arild Snoens innlegg, og deretter følger mitt svar til Snoens innlegg.

Snoen: «....Hvorfor ikke DLF? Fordi jeg ikke vil oppmuntre liberalister til denne type håpløse markeringer. Å stille til valg for å få 143 stemmer gir bare mening som dyrking av martyriet og nederlaget. Been there, done that. De som vil jobbe partipolitisk bør gjøre det innenfor etablerte, store partier - ellers blir det bare å rope i skogen og høre sitt eget ekko. Dersom vi ikke kan overbevise politisk interesserte Høyre-folk (eller Venstre eller FrP), er det liten grunn til å tro at vi kan redde verden.»

Mitt svar på dette var som følger:

Jan Arild skriver i et innlegg blant annet følgende: «Hvorfor ikke [stemme på] DLF? Fordi jeg ikke vil oppmuntre liberalister til denne type håpløse markeringer. Å stille til valg for å få 143 stemmer gir bare mening som dyrking av martyriet og nederlaget. Been there, done that. De som vil jobbe partipolitisk bør gjøre det innenfor etablerte, store partier - ellers blir det bare å rope i skogen og høre sitt eget ekko. Dersom vi ikke kan overbevise politisk interesserte Høyre-folk (eller Venstre eller FrP), er det liten grunn til å tro at vi kan redde verden.»

Mitt syn er at det selvfølgelig er nyttig at folk jobber for å spre liberalistiske ideer i de store partiene, og vi ønsker alle som jobber med slikt lykke til.

Men ved å ha et rent liberalistisk parti kan man nå frem med et rent liberalistisk budskap til betydelige grupper av mennesker, fordi et parti har mulighet til å benytte informasjonskanaler som andre grupper ikke har.

Noen eksempler:
*DLFs program blir registrert og lagret i en rekke private og offentlige databaser hvis tema er politikk, og er da lett tilgjengelige for forskere, journalister, studenter og lærere

*DLFs program er spredt til flere titalls biblioteker og skoler

*På noen skoler får elever i oppdrag å sette seg inn i ulike partiers programmer, og så skal de i samfunnslæretimen informere sin klasser på vegne av det parti de fikk tildelt: noen legger da frem Høyres syn, noen legge frem Venstres syn, og nå vil noen legge frem DLFs syn.

*et parti har et rekrutteringsgrunnlag som ingen andre typer organisasjoner har. Siden DLF havnet «under new management» har ca 100 personer meldt seg inn hos oss. Hvis ikke DLF hadde vært et liberalistisk parti, ville mange av disse sannsynligvis ikke ha vært med i det liberalistiske miljøet overhodet

*for oss som nå er i ledelsen i DLF vil det være umulig å bli med i Høyre eller Venstre eller FrP, vi tar de liberalistiske ideer for alvorlig til at vi kan slutte opp om de partiene som har slike meninger som disse har. Dersom vi hadde hørt på Jan Arilds forslag om kun å arbeide i de store partiene, ville det ført til at vi ikke hadde jobbet utadrettet i det hele tatt. Mitt syn er at det er svært nyttig at vi arbeider utadrettet.

*på standsaksjoner har vi snakket med utallige mennesker, og enda flere har sett og lest våre plakater og løpesedler. Disse vet nå at DLF finnes og de vet hva vi står for. Selvsagt er dette et lite antall personer, men man kan ikke si at siden vi får nådd så få, så er det like godt ikke å gjøre noe

Når Jan Arild ikke vil stemme DLF fordi han «ikke vil oppmuntre liberalister til denne type håpløse markeringer. Å stille til valg for å få 143 stemmer gir bare mening som dyrking av martyriet og nederlaget», så virker det som om han legger uforholdsmessig stor vekt på valgresultatet. For oss i DLF har valgresultatet ikke så mye å si, det viktige er at partiet har åpnet en rekke informasjonskanaler for spredning av liberalistiske ideer, kanaler som ellers ville ha vært lukket.

La meg også si at det kan ha sine minussider å forsøke å spre liberalistiske ideer i Høyre, Venstre, og FrP, for eksempel fordi folk i disse partiene har meldt seg inn i disse partiene og da til en viss grad kan føle seg bundet til partiets program. Dette fører til en «dobbeltmoral» som kan være skadelig: «jeg må si en ting utad (partiets offisielle standpunkt), men innad kan jeg si hva jeg mener». Noen trives med slikt, men andre gjør det ikke. Med DLF kan de som ikke trives med denne dobbeltmoralen også ha et parti å jobbe i.

Dessuten ville det være umulig for oss å jobbe innenfor disse partiene - vi tar ideer på alvor og vil ikke trives så veldig godt sammen med ideene til de vanlige medlemmene i disse partiene.

Jeg mener at liberalistiske ideer bør spres på mange ulike fronter, og ønsker de som vil spre liberalistiske ideer i Høyre, Venstre og FrP lykke til. Mitt syn er dog at det er best å spre slike ideer med en organisasjon, for eksempel et parti, i ryggen.

Og en ting til slutt: Vi som skrev innledningsartikler ble bedt om å begrunne hvorfor man bør stemme på hhv V, FrP, DLF eller H. Jan Arild har noen gode poenger om hvorfor man bør arbeide innefor de store partiene, men jeg vil påpeke at selv om man er medlem og arbeider innenfor H, FrP eller V, så kan man allikevel stemme på DLF.

Husk at DLF er et rent liberalistisk parti. Alle de andre er sosialdemokratiske.

Det er ditt valg. Valget står mellom en stemme for mer frihet (DLF), eller en stemme for mer av det samme vi har hatt de siste årene (de andre partiene).

Mvh
Vegard Martinsen
Leder DLF





©Vegard Martinsen 2003