Seks korte kommentarer til situasjonen i Midt-Østen

av Vegard Martinsen
 

Israel og sivile tap


Det rettes nå sterk kritikk mot Israel etter at aksjonen som drepte Hamas-lederen Salah Shahada også drepte ca 15 sivile.

Men dette var et militært mål - Shahada var en fiendtlig militær leder, og derfor et legitimt mål for Israel. Når han oppholdt seg på et sted med mange sville - i en boligblokk! - så er det han som er ansvarlig for de sivile tapene.

Man kan tydelig se kontrasten mellom denne aksjonen og de palestinske selvmordsaksjonene - Israel hadde et legitimt militært mål, mens de palestinske aksjonene er kun ment å ramme sivile.

*Det er selvsagt ille at sivile liv går tapt i en krig, men dette er for Israel en krig for å overleve som nasjon.* Hvis de militære ledere på palestinsk side vil unngå at deres sivile blir drept, må de legge sine oppholdssteder der hvor det ikke finnes sivile.

En forkortet versjon av dette innlegget ble trykt i Dagsavisen 26. juli 2002. Setningen mellom stjernene var tatt ut.




HISTORISKE PARALLELLER: VIETNAM OG MIDT-ØSTEN

En forkortet versjon av dette innlegget ble trykt i Dagsavisen 18. april 2002.

Det er mulig å lære av historien. Det man da må gjøre er å trekke paralleller mellom det som skjer nå og ting som tidligere har skjedd. Angående det som nå skjer i Midt-Østen og reaksjonen på dette fra toneangivende krefter i vesten, så finnes det er klar og tydelig parallell fra omtrent 30 år siden: Vietnamkrigen.

Vietnamkrigen bestod i et forsøk fra i hovedsak USA på å forsvare det svake (og ufullstendige) demokratiet Syd-Vietnam mot en invasjon fra det kommunistiske Nord-Vietnam. Intellektuelle i vesten fremstilte dette som en frigjøringskrig fra undertrykte i Syd-Vietnam mot et imperialistisk USA, og FNL, Nord-Vietnams støttespillere i syd, ble fremstilt som en bondehær som kjempet mot kolonialisme og for et fritt Vietnam. Det pågikk fredsforhandlinger mellom partene i Paris, og forhandlerne (Le Duc Tho og Henry Kissinger) mottok Nobels fredspris. Etter at fredsavtalen var undertegnet trakk amerikanerne seg ut, og, siden det nå ikke lenger var noen militær motstand mot invasjonen, lot Nord-Vietnam det ikke gå lang tid før de innvaderte og okkuperte hele Syd-Vietnam. Kommunismen ble innført, og resultatet ble selvsagt undertrykkelse, fattigdom, nød og elendighet. Fredsforhandlingene var kun et skuespill kommunistene brukte for å få USA til å trekke seg ut, kommunistene hadde aldri til hensikt å overholde noen fredsavtale.

Vietnamkrigen var den store saken for venstreorienterte på 60- og 70-tallet: alle støttet den kommunistiske siden. Men etter at krigen var over og hele Vietnam var blitt et kommunistdiktatur, da var interessen for det som skjedde i regionen nesten helt borte. Hos de som var opptatt av Vietnamkrigen mens den pågikk var det ingen interesse lenger i å protestere mot undertrykkelse, massakrer og folkemord. Enkelte forsvarte også det som skjedde: AKP dels benektet og dels forsvarte Pol Pots folkemord i Kambodsja (Pol Pot kom til maken etter at USA trakk seg ut fra regionen), og SVs grand old man, Finn Gustavsen omtalte i en bok de mange som flyktet fra kommunismen i Vietnam som «horer og halliker».

Parallellen med Midt-Østen er åpenbar: det vestlige orienterte Israel er under angrep fra en diktatorisk makt som ønsker å fjerne Israel som selvstendig stat. Venstreorienterte fremstiller dette som en frigjøringskrig og Israel som en imperialist. Som angående Vietnam har det vært fredsforhandlinger, som angående Vietnam er forhandlerne blitt belønnet med Nobels fredspris, og som angående Vietnam har den aggressive siden ikke tenkt å overholde noen fredsavtale.

Nå er det god grunn til å håpe at Israel, i motsetning til USA i Vietnam, ikke vil gi opp, USA forsvarte jo ikke sitt eget territorium. Men hvis vi foretar et tankeeksperiment og antar at resultatet av fredsforhandlingene blir det samme som i Vietnam, vil Israel bli presset til å gi opp, PLO vil okkupere hele området, jøder vil bli jaget ut og venstresiden vil så miste all interesse for det som skjer i området.

Det virker som om folk på venstresiden kun tenker på en ting når de tar standpunkt: de vil være på motsatt side av USA/vesten; at dette da innebærer støtte til diktatorer og terrorister som Arafat, bin Laden, Ho Chi Minh, Castro eller Pol Pot ser ikke ut til å være noe problem. Grunnen til at de tenker slik er fundamentalt sett at de følger et menneskefiendtlig moralsyn, et moralsyn som innebærer at vesten, som står for frihet og velstand, er ond, og at fattigdom, ufrihet og selvoppofrelse, er goder.

Det er en skam at det idag ikke finnes noen fremtredende politikere og intellektuelle i vesten som støtter Israel. Men man får håpe at Israel selv er så sterkt at det klarer å stå imot det enorme presset, og forsvarer seg så sterkt som er nødvendig for å få slutt på angrepene som Israel har vært utsatt for nærmest kontinuerlig siden 1948.

Vegard Martinsen



BEFOLKNINGSUTVEKSLINGER VANLIG

Dette innlegget ble sendt til Aftenposten 11/4-2002.

Trond Ali Lindstad skriver i et innlegg i Aftenposten 11/4 at opprettelsen av Israel skjedde «på palestinernes bekostning», og hans poeng er vel at Israel må avvikles og området gis tilbake til araberne.

Det er selvsagt riktig at Israel ikke eksisterte da det ble opprettet etter vedtak i FN, og at det bodde arabere der da vedtaket ble fattet, men det som ikke må glemmes her, og som Lindstad utelater, er at frem til ca midten av det tyvende århundre var befolkningsutveksling og/eller deling av landområder (eller nye grensetrekninger) ansett som en rimelig løsning når folkegrupper ikke kunne leve sammen. Det finnes en rekke eksempler på dette. Disse er kanskje de mest kjente tilfellene på 1900-tallet:

India/Pakistan: Muslimer reiste fra India og hinduer fra Pakistan til «sine» land etter annen verdenskrig.

Tyrkia/Hellas: Etter 1. verdenskrig flyktet grekere fra Tyrkia og tyrkere fra Hellas. (Fridtjof Nansen fikk Nobels fredspris bl. a. for å ha organisert denne flyttingen).

Finland/Sovjetunionen: Ca. 400.000 finner flyktet fra Karelen da Sovjetunionen overtok området under 2. verdenskrig.

I forbindelse med delingen av Vietnam etter annen verdenskrig dro katolikker som bodde i nord sørover for å leve i et (noenlunde) vestlig orientert demokrati, mens endel andre, som heller vill leve i Ho Chi Minhs kommunistdiktatur, dro fra sør til nord.

I forbindelse med opprettelsen av Israel reiste mange jøder fra arabiske land til Israel, og endel arabere dro motsatt vei.

Vi må huske på at alle landområder på jorden er omstridt, og at det ikke nytter å komme med historieboken i hånd og kreve tilbake noe som ble tatt fra den gruppen man tilhøre for to (eller ti) generasjoner siden.

Problemet nå er at den arabiske siden ikke vil godta Israels rett til å eksistere. Fred i området blir det når den arabiske siden i ord og handling, ikke bare i ord, godtar Israels rett til å eksistere.

Vegard Martinsen



PROFESSOR EDVARD VOGTS «STOR-ISRAEL»

Dette innlegget ble sendt til Dagbladet 7/4-2002.

Det er mange av de ting professor Edvard Vogt tar opp i sin kronikk i Dagbladet 7/4 man kunne imøtegått, men la meg kun ta en. Vogt snakker om Sharons ønske om å etablere et Stor-Israel ved å annektere Vestbredden. Er ikke Stor-Israel et noe upassende uttrykk når Israel kun er på størrelse med et norsk fylke, og når Egypt er 50 ganger større og Saudi-Arabia er 70 ganger større enn Israel? Og i forhold det total areal hvor arabere styrer, utgjør Israel kun ca 0,2%! Stor-Israel er en fullstendig malplassert beskrivelse.

Grunnen til at Israel bør underlegge seg Vestbredden er at Israel stadig er blitt angrepet av sine arabiske naboer, og Israel trenger sikre grenser som er lette å forsvare. De palestinere som ønsker å bo i et demokratisk Israel og å følge Israels lover er velkomne til det. De som isteden vil leve i et arabisk diktatur skulle ha nok av allerede eksisterende stater å velge mellom.

Vegard Martinsen



ER CHAMBERLAIN BLITT VESTENS ROLLEMODELL?

Dette innlegget ble trykt i Dagsavisen 4/4-2002.

At det eneste man kan lære av historien er at man ikke lærer av historien er det flere som har observert; blant andre den tyske filosofen Hegel og den engelske statsministeren Winston Churchill.

Denne tragiske innsikten får vi dessverre stadig se eksempler på. Alle tar idag avstand fra Neville Chamberlains svar på det tyske krav om «lebensraum». Chamberlain ga Hitler Tsjekkoslovakia, og håpet dermed på «fred i vår tid» - Hitler sa at han da ikke hadde flere territorielle krav i Europa. Men det som enhver rasjonell person forstod ble etterhvert klart for alle: dette tyske kravet var bare det første av flere, og ved å gi etter for terroristen/diktatoren Hitler hadde man gjort ham enda mer ivrig. Hitler regnet med at vestens ledere ville møte hans vold og krav kun med ettergivenhet. Dersom man hadde bekjempet Hitler på en korrekt måte fra starten ville man ha unngått den storkrigen som ble resultatet av Chamberlains naive ønske om fred med en diktator/terrorist.

Den samme politikken som ble ført overfor Hitler blir nå ført av vestlige ledere overfor Arafat. Palestinske ledere sier de vil stanse terrorhandlingene dersom de får landområder (Vestbredden, Gaza), men enhver rasjonell person forstår at de ikke vil stanse med dette, de palestinske lederes ønske er å utslette Israel, og ved å gi terroristen Arafat dette området vil man kun gjøre ham enda mer ivrig, og terrorhandlingene mot israelske sivile vil fortsette.

De mange vestlige politikere og demonstranter som nå gir uttrykk for støtte til Arafats krav har ikke lært av historien. Idag tar alle avstand fra Chamberlain, men de som idag støtter palestinernes krav om en egen stat gjør akkurat det samme som Chamberlain gjorde; de gir en terrorist/diktator land i håp om at han vil begynne å oppføre seg på en sivilisert måte. Dette er selvsagt helt fåfengt.

Vi får håpe at Israel ikke lar seg presse til å underskrive sin egen dødsdom - vi får håpe at ihvertfall Israels ledere har lært av historien.

Vegard Martinsen



ISRAELS "ANGREP" PÅ AMBULANSER

På TV har vi sett bilder av israelske stridsvogner som kjører ned palestinske ambulanser, og vi har sett ambulanser med kulehull. Israels myndigheter påstår at palestinere bruker ambulansene til å frakte våpen, sprengstoff og selvmordsbombere, mens de palestinske myndigheter benekter dette og hevder at Israels angrep på ambulansene kun er en del av Israels trakassering og terrorisering av sivile palestinere.

Hvem skal man tro på? Palestinere er villige til å laste seg opp med sprengstoff, gå inn i en kafé eller til et torv hvor mange israelere er samlet og sprenge både dem og seg selv i luften. Skal man tro at mennesker som er villige til dette ikke er villige til å bryte Genevekonvensjonen og bruke ambulanser til å frakte sprengstoff?

Er det troverdig når palestinske ledere, som oppfordrer folk til å sprenge seg selv og andre i luften, sier at de respekterer Genevekonvensjonens forbud mot å benytte ambulanser til å frakte våpen og soldater? Etter mitt syn er dette ikke troverdig: det er helt usannsynlig at folk som er villige til å sprenge seg selv og sivile jøder i luften vil nøle med å bruke ambulanser til å frakte krigsmateriell.

Vegard Martinsen



©Vegard Martinsen 2002